Harald G. Bastiansen skriver i ”Lojaliteten som brast” om hvordan partipressen gikk fra senit til fall i årene 1945 til 2000. Prosjektet er egentlig en del av bind 3 i Norsk Presses Historie, men ble etter hvert på 500 sider, slik at det måtte utgis som et frittstående arbeid.

Partipressen var på toppen i 50- og 60-årene, men så kom EF-striden i 1972 som gjorde resten av 70-årene til en krisetid for politisk tilknytning for avisene. Gjennomgangstemaet er avisenes partipolitiske lojalitet, men underveis behandles partipressens organisasjoner og aktører, endringer i den politiske journalistikken, lekkasjesaker, redaktørkonflikter, avisøkonomi, brytningen mellom gamle og nye avisidealer og den politiske overvåkningen. Historien er komplisert og dramatisk.